Eek mener forkjøpsrett til boligbyggelagenes boliger er en av de mest verdifulle gavene man kan gi konfirmanten.

Snakk med folk som møter på dugnad for å høre når det passer best: en fridag eller hverdagsettermiddag. Når på dagen passer det best? Hold dugnaden unna ferien.

Gode begrunnelser for dugnadstiden kan være «pent innen 17. mai», «løksetting i september/oktober» eller «raket før snøen faller».

Fristende invitasjon

Bruk bilde på plakaten. List kort opp hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres på dugnaden. Angi tydelig tid og oppmøtested. Opplys om hvilket tidsrom containere er tilgjengelige, og om det er greit at folk kaster privat avfall i dem. Anledning til å kaste kan virke motiverende. En ekstra container til dette kan også knyttes opp mot rydding av kjeller og loft for bedre brannsikkerhet.

Effektiv varsling

Heng opp plakatene minst to uker før dugnaden – men ikke så lenge i forveien at folk glemmer datoen. Gode steder å henge opp plakater er der folk stopper litt uansett: på inngangsdøren, i siktelinjen ved postkassene, ved søppeldunkene. Skal borettslagets oppslagstavle brukes, er det viktig at denne er ryddig – og at beboerne er vant til at det jevnlig kommer oppdatert og nyttig informasjon der.

Gode forberedelser

Åpen container bør settes ut så nær opp til dugnaden som mulig. Ellers vil folk utenom borettslaget fylle dem. Det er penger å spare på å levere sortert avfall: Da må det bestilles låsbar container og settes av en person til å koordinere hva som kastes hvor. Finn ut materialbehov ved å se på tidligere års forbruk, for eksempel summen dere brukte på sommerblomster i fjor og forfjor. Skriv de bekreftelsene leverandører vil ha for å sende regning, så slipper dere å legge ut privat, eller fylle store beløp i borettslagets kontantkasse. Fordel ansvar for innkjøp og henting. Blir materialer levert, må noen være til stede når varene ankommer. Avtal i god tid hvis borettslaget skal låne utstyr. Reparer eller kast dårlige redskaper. Vask eller kast arbeidshansker du ikke ville tatt på deg selv. Sjekk lageret av søplesekker og plasthansker. Er det nok igjen i forhold til hvor mange som møter på dugnad?

Før folk kommer

Finn frem redskap, hansker og søplesekker. Å organisere dem etter type, så det ser litt ryddig ut, virker mer motiverende enn en tilfeldig haug. Lag en pen borddekning av pausemat og drikke. Bordene er gode steder å tape fast en stikkordsliste over jobbene som skal gjøres. Flytt materialer dit de skal brukes. Du kan ikke regne med at alle forstår at hver oppgang skal få like mange av de «fineste» blomstene.

Å sette folk i arbeid

Lær deg arbeidslisten utenat, så du raskt kan tilby oppgaver du mener deltakerne kan mestre og like. Ikke start med større konsentrasjonskrevende oppgaver selv. Alle som er med og organiserer dugnadene bør være fullt informert og mestre vanlige dugnadsoppgaver, så usikre beboere får flere å spørre. Dere trenger også å holde et halvt øye med folk og passe på at de føler seg ivaretatt.

Hva om vi finner sprøytespisser?

Sprøytespisser skal ikke kastes sammen med annet restavfall. En sikker og enkel metode er å putte sprøyten i en tom halvliters brusflaske og skru igjen korken. Etter dugnaden kan vaktmester levere dem videre til forsvarlig destruksjon. Enkelte apotek vil ta imot sprøytespisser, men det beste er om styret gjør seg kjent med nærmeste kommunale leveringssted for spesialavfall.

Stopp i tide

Tiden folk «holder ut» på dugnad varierer fra én til fire-fem timer. Et par timer etter oppstart er det på tide med en første pause. Ha bestemt på forhånd hvor folk skal sette ting fra seg før de går. Be dem om å vaske redskapen de har brukt. Ikke bli alene igjen for å rydde alt – se tiden an og få med deg folk, gjerne før en siste kaffepause.

Etterarbeid

Snakk om hva som gikk bra og mindre bra. Oppsummer videre vedlikeholdsbehov på fellesarealene. Beboermøter om vinteren, for å diskutere neste års utbedringer, er en god måte å skaffe bedre oppslutning om dugnadene. Det handler om folks medbestemmelse: Både gjennom planleggingsmøter og på selve dugnaden har styret sjansen til å gi beboerne opplevelsen av reell innflytelse på fellesarealet. Det motiverer!

Belønning eller straff?

Det er ikke lov å ilegge gebyr for manglende dugnadsoppmøte. Deltakere kan belønnes. Men; dugnad fordrer egeninnsats, så styret bør ikke sammenlikne ukritisk med hva det ville kostet å sette bort jobben. Du kan heller ikke belønne noen dugnadsdeltakere mer enn andre.

Hvordan rentene vil utvikle seg framover henger ikke minst nært sammen med de økonomiske urolighetene i EU, noe som for tiden gjør utsiktene svært usikre. Norske statsobligasjonsrenter har gått mye ned i den siste tiden, men det kan nå ses tegn på en hvis utflating. Det er derfor slett ikke umulig at fastrentenivåene vi nå har i februar og mars representerer noe av et bunnivå, uten at NBBL vil forsøke å spå noe som helst om framtiden.

Rentenivået for flytende rente i Husbanken vil også gå marginalt ned; fra hhv. noe under 2,6 prosent i januar/februar til litt under 2,5 prosent i mars/april 2012.

NBBL skriver på sitt nettsted nbbl.net der denne artikkelen er hentet fra, at etter NBBLs vurdering tilbyr Husbanken for tiden meget gunstige fastrentelån og rentenivået ligger betydelig under tilsvarende tilbud i det private kreditt­markedet.

Nærmere om Husbankens rentetilbud

Bystyret i Haugesund vedtok den 15/6 2011 å videreføre rabattordningen for samleplasser i gebyrregulativet.

De av våre borettslag som har denne rabatten får automatisk rabatten på faktura for 1. Halvår i 2012. For å ha mulighet for å opprettholde rabatten i 2. Halvår 2012 må det sendes søknad om dette til HIM. Se vedlagte skjema, dette må fylles ut og sendes HIM innen 29. Februar 2012.

Som vanlig blir innkalling med saksliste og vedlegg sendt ut min. 8 dager før generalforsamling / sameiermøte avholdes. Og – for at din stemme skal bli hørt -, er det viktig å møte fram og delta… Vel møtt til årsmøtet!

Utleie av tomannsbolig mindre skattefritt

Tidligere har utleie av deler av tomannsbolig vært svært gunstig, da man har kunnet leie ut den ene delen skattefritt selv om den har større leieverdi enn den delen eier selv bruker.

I tillegg har det vært mulig å leie ut inntil halvparten av leieverdien av sin egen bruksdel av tomannsboligen.

Finansdepartementet strammer nå inn på disse reglene, da de mener eierne av tomannsboliger favoriseres sammenlignet med eneboligeiere.

I 2012 må eiere av useksjonerte tomannsboliger som leier ut den mest verdifulle delen skatte av leieinntektene.

Leier man imidlertid ut den delen med lik eller minst verdi, er det fremdeles skattefritt.

Hvis ikke eieren i tillegg leier ut deler av sin egen bruksdel, for da kan verdien av utleiedelene overstige verdien av det han bruker selv. da blir det skattepliktig.

Er leieinntektene under 20.000 kroner per år, er det skattefritt uansett.

Les også: - Tomannsbolig kan være det samme som å kjøpe seg trøbbel

Må ikke søke for å pusse opp badet

Fra 1. juli i fjor kom det nye regler for ombygging i våtrom, noe som gjorde installering og hovedombygging av våtrom søknadspliktig.

I praksis betød det at man måtte søke Plan- og bygningsetaten (PBE) før man kunne pusse opp badet.

Søknadsmassen var stor, og mye kritikk var rettet mot for mye byråkrati og saksbehandling i små byggesaker.

Kommunal- og regionaldepartementet firer nå på kravene, slik at man slipper å søke kommunen om tillatelse før man pusser opp badet.

Det betyr at det nå er eieren selv som står privatrettslig ansvarlig for arbeidet som blir gjort.

Arbeidet er fremdeles søknadspliktig hvis man skal bryte brannskille, eller hvis man fysisk må gå gjennom vegg, gulv eller tak hos naboen for å plassere nye sluk eller rør.

Les også: Sjekk dette når du skal pusse opp badet

Også små leiligheter må energimerkes

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt endringer i energimerkeforskriften som trer i kraft 1. januar 2012.

Nå er ikke lenger leiligheter under 50 m² fritatt for energimerking. Det er kun frittstående bygninger under 50 m² som er fritatt.

En annen endring er at boligkjøper kan få laget en energiattest på selgers regning dersom denne ikke foreligger ved salg.

Les mer på energimerking.no

Strammer inn lånemulighetene ved boligkjøp

For å få bukt med en stadig stigende gjeldsbelastning i norske husholdninger samtidig med stadig stigende boligpriser, har Finanstilsynet innført retningslinjer for innstramming av boliglånspraksisen.

De vil at boligkjøperne nå skal har minimum 15 prosent egenkapital for å få lån til boligkjøp, opp fra 10 prosent tidligere.

Dermed kan boliglånet normalt ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi.

Les også: Vil øke kravet
til egenkapital

Ny liste for løsøre og inventar ved salg

Vaskemaskinen følger med på flyttelasset når du selger boligen, men hvitevarene på kjøkkenet og garderobeskapene må stå igjen til neste eier.

Det er noen av punktene i en oppdatert liste over løsøre og tilbehør som bør følge med boliger og fritidsboliger ved salg.

Listen er en veileder for å unngå tvister mellom selger og kjøper, og gjelder kun hvis ikke annet er avtalt eller markedsført ved salget.

Listen er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Eiendomsadvokatenes Servicekontor, og fungerer som en bransjenorm med 21 punkter over hva som skal stå igjen i boligen etter salg.

Nytt av årets liste er blant annet at hvitevarene på badet og vaskerommet kan tas med når man flytter.

Listen gjelder for avtaler inngått fra og med 1. februar 2012.

Les også: Dette må du la stå igjen etter boligsalg

Nye regler om felleskostnader i borettslag

For å unngå at boligkjøpere skal lokkes til å tro at felleskostnadene i et borettslag er lavere enn hva de virkelig er, har Kommunal- og regionaldepartementet fastsatt en ny forskrift om hvilke kostnader som skal inn i et borettslags driftsbudsjett.

Vanlige kostnader som forsikringer, godtgjørelse til forretningsfører og kostnader til felles kabel-tv må være med i driftsbudsjettet når borettslaget blir etablert, for å gi potensielle kjøpere  et mest mulig realistisk bilde av felleskostnadene. (Dette er alltid med i Haubo-tilkyttede boligselskaper sin driftsbudsjett, red. anm.)

Trådte i kraft ved nyttår.

Kilder: Huseiernes Landsforbund,  NVE,  Norges Eiendomsmeglerforbund,  Konkurransetilsynet. Kommunal- og regionaldepartementet

gjeldende flytende rente. Låntakere som ønsker det rentenivået som blir gjeldende i februar 2012, må bestemme seg innen 24. januar 2012.

Det er rentebetingelsene på statsobligasjoner i desember 2011 som danner grunnlag for fast­settelsen av rentene i Husbanken for februar 2012.

Hvordan rentene vil utvikle seg framover henger ikke minst nært sammen med de økonomiske urolighetene i EU, noe
som for tiden gjør utsiktene svært usikre. Norske statsobligasjonsrenter gikk mye ned i første del av desember, for deretter å gå noe opp igjen. Det er derfor
slett ikke umulig at fastrentenivåene for februar kan representere noe av et  bunnivå, men dette vil vi selvsagt ikke spå noe som helst om.

Rentenivået for flytende rente i Husbanken vil også gå noe ned framover; fra hhv. noe under 2,6 prosent i januar/februar til litt under
2,5 prosent i mars/april 2012.

Lik det ser ut,  tilbyr Husbanken for tiden meget gunstige fastrentetilbud, februar 2012 representerer i
så henseende et nytt bunnivå. Husbankens renter ligger betydelig under tilsvarende tilbud i det private
kreditt­markedet.

For å få det rentenivået som blir gjeldende i februar 2012, må låntakerne bestemme seg innen 24. januar 2012. Nærmere om
Husbankens rentetilbud finnes: http://www.husbanken.no/rente

Ønsker man å følge med og danne seg et bilde av hvilken retning rentene beveger seg framover, foretar Norges
Bank løpende noteringer av rentenivået på statsobligasjoner:

http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/rentestatistikk/statsobligasjoner-rente-daglige-noteringer/

Boligsamvirket som Haubo er en del av begrenser sitt arbeid om disse problemstillingene til informasjon. Vi gir ikke
råd om hva låntakerne skal gjøre. Siden rentesituasjonen for tiden er såpass spesiell som den er, bør imidlertid boligbyggelagene vurdere å videreformidle
informasjon til sine forvaltede borettslag med lån i Husbanken. Det nye rentetilbudet gir enkelte lag som i dag har flytende rente i Husbanken, en svært
god mulighet til å få en lav og forutsigbar rente i lang tid framover.

(Artikkelen er i det vesentlige basert på et oppslag fra nbbl.net)